S? snart jeg hadde trippa ned trappene som leia til kaia ved fjorden, var det ikke vanskelig ? f? ?ye p? Owen. Han l? utstrakt p? et stort dekk, p? toppen av en haug med singel og sm?stein. Sigaretten hans gl?da fra munnen, likt en skorstein, og spydde ut r?yk mellom h?yblokkene som kransa om parkeringsplassen. Lyktestolpene p? kaia kasta et gullig skj?r ned i dammene som sank ned i asfalten. Lyset reflekterte opp Owens ansikt, som reflekterte i vinduene til bilene som sto rundt. I h?nda hans l? en sjokk-rosa mobiltelefon som lyste opp.

  ?Owen?? ropte jeg. ?G?r det bra med deg??

  Han ga meg ikke noe svar, men slukka sigaretten i sn?en. Like ved sn?fonna l? det en plastpose, som gapte mot han. Der l? det ?lbokser – nesten alle fullt ut ?pna. ?ya hans stakk gjennom mine.

  Owen heiste seg i sittende stilling, der overkroppen svaia fra den ene siden til den andre. ?ynene til Owen spidda seg i meg, og greip fast tak i meg, s? brystet tetna igjen.

  ?Du, hva driver du med?? spurte jeg. ?Heidi har ringt flere ganger etter deg.?

  ?Og n? pr?ver du ? stjele henne fra meg ogs??? freste han og reiste seg br?tt.

  ?H??? stotra jeg, uten heilt ? vite hva jeg skulle si.

  ?Ikke spill dum?, knurra Owen. ?Du var med Heidi f?r vi m?ttes i dag.?

  Han holdt opp mobilen til Heidi og viste meg meldingene mellom meg og henne. Hjertet mitt stansa; Owen klemte hjertet fast med det r?dsprengte blikket sitt. ?rene rundt irisen sprika vilt og ?yelokka virka like s?re som ?rene hans.

  ?Du var dessuten varm da jeg klemte deg. Meldingene bekrefta mistanken min.?

  ?Owen jeg ville bare …?, var starten, men hodet var blotta for vettuge ord.

  ?Du ville hva!?? ropte han og dytta meg i kne.

  ?Vi ville snakkes for ? hjelpe deg?, forklarte jeg, mens jeg s? tafatt rundt etter folk – uten ? finne noen. ?Vi ba for deg, til og med.?

  ?Bullskitt!? skreik han og kasta en stein imot meg. En m?rk r?yksky hang etter steinen han kasta f?r den landa ved sia mi.

  ?Det er bare for ? f? egoet ditt gjennom!?

  Owen n?rma seg, jeg stotra meg bakover i st?ende stilling. Demonene sirkulerte rundt han i spiraler. De forma en skikkelse som reiste seg over h?ybyggene. En svart manke strakk seg over hodet og kniver til kl?r mana seg fra m?rket. Den br?lte som fra en l?ve, og lyden runga lenge mellom byggene. ?ynene til Owen var m?rke, b?de fra skyggen og fra demonene som gjemte ansiktet hans.

  ?Det er din feil at jeg m?tte gj?re dette?, freste han olmt mens han tok en ny stein. ?Du er en d?rlig kristen og en enda verre venn!?

  Kommentaren stakk i hjertet f?r Owen kasta det neste st?tet. Samtidig stakk det m?rke dyret kl?rne sine rundt steinen som Owen klemte p?. Jeg var vant til ? miste venner, ikke f?rste gangen jeg m?tte takle det heller. Instinktet mitt styrte meg til ? klargj?re meg for st?yten.

  Slaget traff meg aldri.

  Jeg svevde sidelengs en stund, men kjente varme i kroppen. Hverken steinen eller l?va hadde truffet meg, og et skall av lys hadde dekka meg heilt. M?rket prella av henne og forsvant fra vingene som Khi folda rundt meg. Jeg landa p? asfalten, bak en varebil, og s? opp der lyset kom fra. De medf?lende ?ynene til Khi sv?pte meg i lyset. Vingene hennes hadde vokst til ? dekke meg.

  ?Lian!? kalla hun. ?Lian, g?r det bra??

  ?Litt vondt i sjela, men ellers bra?, sa jeg fortumla.

  Khi nikka og klaska magasinet inn med l?ret og satte ladegrep p? oplóet. Hun la seg over bilpanseret og fyrte av nye salver mot demonen. Det lyste i pyttene rundt oss av sol-lyst snuteblits, mens demonen vr?lte av vrede med Owen.

  Enda en stein f?yk fra Owens retning og traff UZI-en til Khi. M?rket i steinen fordampa s? snart den passerte henne og falt til bakken. Hun tok ladegrep igjen, men oplónet ville ikke fyre av.

  Khi heva fingeren til ?ret.

  ?Kaller forsterkninger fra alle engler i patruljen om Owen?, informerte Khi. ?En horde av tredje grad har oppst?tt.?

  Imens kunne jeg h?re Owen frese mens han plukka opp en ny stein.

  ?Kom fram og m?t meg, din feiging!? ropte han og kasta den s? vinduet p? varebilen brast over meg. Glasset hagla ned over meg og jeg dukka. Noen f? biter traff jakka, men ikke s? mange som det burde v?re. Jeg s? opp og s? det runde hodet til Sigma.

  ?G???l?????o??????r???i?a????? ????De?????i??,???? ?????L????i?a????n????????, hilste han. Bak han rulla Iota framover p? grusen og sk?yt. Vingene hennes gav henne oppdrift mot veggen. Hjula under skoa landa vertikalt, der Iota kunne fyre av rifla. Khi sleit enda med ? f? liv i oplónet, f?r Sigma gikk bort, la hendene p? v?penet og aktiverte det.

  ?Takk?, sa Khi. ?Kan du gi oss st?tte fra oven??

  Sigma nikka. Han folda hendene og f?yk til v?rs. Demonene fulgte Sigma, som sverma rundt den store l?va, mens han ropte:

  ?G??????L????????O??????R????I?????????A????????? ????????I?????N???????? ????E????X???????E??????L???????????S???????I?????S????????? ??????D?????E??????O????!?

  Khi ladde om oplóet med en h?nd og l?ste kulene mot demonene. Gjennom det ?delagte vinduet, s? det ut til at Owen sto med steinen i handa, men gjorde ikke noe. Han ropte noe, men det var noks? utydelig.

  ?N?, Lian?, sa Khi, og stilte seg inntil meg mens hun sk?yt. ?Her er det bare til ? be s? det knaker!?

  Jeg starta med ? be Fader V?r. Det var f?rst p? linja ?slik vi forlater v?re skyldnere? at bildene om Owen flomma tilbake. Han var s? sur, og lite tilstede. B?nnene svartna, og lyset til englene kjentes svakere og mer alminnelige ut. Det var s? mye med Owen og Heidi og alt annet som kvalte minnene.

  Support the creativity of authors by visiting Royal Road for this novel and more.

  ?Jeg kan ikke sitte her! Jeg m? hjelpe Owen!?

  ?Beklager ? si det?, sa Khi mens hun ladde om igjen. ?Han vil ikke h?re p? deg som han er n?. Det eneste du kan gj?re n? er ? be for han.?

  Jeg pr?vde ? be igjen, men m?rket overlista tankene mine. Det var som om demonene trengte seg inn framfor ansiktet mitt. Lyset var der, men m?rket var s? mye st?rre.

  Khi ropte navnet mitt et sted. Jeg svarte ikke. Kroppen skalv febrilsk av kald vind, og jeg kunne ikke gj?re noen ting.

  Inni m?rket s? jeg et minne;

  Et lyst minne.

  Det var bl?tt: et akvarium. Besta var der, jeg ogs?. Jeg var vel rundt sju-?tte eller noe.

  Vi s? p? hvaler som sv?mte bak glasset. De flappa med armene og vendte seg rundt i vannet. Jeg l?p fram med brosjyren jeg fikk og glante p? dyra. Jeg stotra meg gjennom setninga: ?En hval kan puste mer enn 200 minutter under vann, sj?l om de puster med lungene sine.?

  ?De er utrolige, ikke sant?? sa Besta.

  ?Ja, de er s? sjukt kule!?

  Det var stille mellom oss en stund, tror hun ga meg tid til ? nyte dyrene som velta seg i bassenget.

  ?Jeg liker ? tenke p? oss mennesker som hvaler.?

  Jeg stirra dumt opp p? henne, uten ? fatte heilt hva hun meinte. Men Besta smilte og klappa meg forsiktig over h?ret.

  ?Vi mennesker bruker alt for mye tid i m?rket. Vi holder gjerne pusten. Men det finnes alltid et lys ? sv?mme etter; Et sted ? hvile seg.?

  Og med dette, som et hvisk fra fortida, blei m?rket lyst.

  En fred la seg i meg, og sv?pte meg innenfra. Det var som da Khi hadde holdt meg i armene sine – ingen ford?mmelse eller ansvar l? p? meg for ? prestere. Jeg satte meg ned p? asfalten, folda hendene og sa alt til Gud – alt som jeg tenkte og hadde p? hjertet. Det var h?p for at Owen skulle klare ? bedre seg, at Heidi skulle finne oss og at troa til Owen skulle komme tilbake. Jeg ville overgi alt dette til Gud, og la Han v?re utveien til Owen og gi oss alle fred. Det var ingen annen m?te.

  ?ynene mine ?pna seg, men jeg s? ikke min egen kropp.

  Det var ei h?nd som tviholdt p? en UZI, p? toppen av trappene jeg alt hadde l?pt ned. Khi sk?yt mot l?va som reiv etter henne. Hun sklei ned et gelender, ladde om. P? bunnen sprang hun ut i lufta, og fyrte av mens fj?rene bruste. Sigma gl?da mens han sverma rundt demonen. ?G???L????O?????R????I????A??? ?????I????N????? ????E???X?????E?????L????S????I???S????? ???D????E????O????? gjalla i ?rene p? Khi mens hun rulla bak panseret p? en Honda. Hun gjorde ladegrep og sikta mot demonsvermen. Ansiktet til Tau var akkurat mulig ? skimte i magen p? beistet.

  ?Iota, dekk meg!? sa Khi.

  ?Den er grei?, kom det fra radioen i ?ret hennes.

  Iota var oppe p? ett av bygga og ladde om rifla si. Hun sprang over taksteinen, f?r hun lot hjula lede henne utfor kanten. Hun bikka bakover i en salto, men stabiliserte seg med vingebruset og fyrte av presise salver mot senteret av beistet. Mens Sigma og Iota sverma rundt l?va, sprang Khi mot beistets sentrum. Glassfengselet Tau stod i var klart i sikte. Den svarte gugga som omringa henne f?yk mot Khi, men blei stoppa av kulene Iota. Med et blafrende brus kasta Khi seg mot beistets mage. I ?yekroken s? hun at en av kl?rne f?yk mot henne. Khi sikta, men kloa til beistet traff f?rst, og kvelte seg om henne. Mindre demoner klatra oppetter kjolen, med svarte merker rennende over stoffet. Iota sperra opp forskrekka ?yne.

  ?Khi!? ropte Iota og rydda bort noen f? demoner. N?r noen f?yk av, kom det to til og klamra seg til Khi, som st?nna for hver av dem som klamra seg til henne.

  ?Rho!? ropte Khi. ?Ta rifla til Tau! Du kan sette i gang metanoia!?

  F?rst n? kom Rho til syne. Han stod p? trappa, i ?yeh?yde til hvor Tau l? i beistet. Bindet om ?ynene blafra, s? det var mulig ? h?re vinden. Frakken flagra, mens han stirra ut i lufta med armene i kors.

  ?Det er for seint n?, Khi?, sa han kaldt. ?Owen har latt m?rket seire. N? ser han f?lgene av ? ikke g? i bresjen for ? forsvare b?nnelivet sitt.?

  ?Hun er i magen p? beistet;? sa Iota over radioen. ?Det er enda h?p for Tau!?

  ?H?pet er ute?, sa han m?rkt, nesten skjelvende. ?B?de for Owen og Tau, frykter jeg.?

  Det kom lyd n? fra Sigma, men det var ikke den forvrengte r?sta hans. Den var langt lysere, med vestkantdialekt.

  ?Kj?re Gud, du som ser alt?, ba Heidi fra Sigmas forsterking. ?La meg og Lian finne Owen og pass p? at han er trygg. Han har ikke v?rt veldig grei i det siste, og jeg har ikke v?rt den beste kj?resten heller, men du har en plan for han og elsker han mer enn jeg kan ane. S? please hjelp han, uansett hvordan du kan.?

  Rho l?sna armene sine. Han s? fra Iota, til beistet, til Khi. Sakte greip han etter noe fra korsryggen og rista oppgitt p? hodet.

  ?Jeg f?r vel innvilge deres ‘request of support’.?

  Rho kasta seg ned gelenderet med frakken hengende etter seg. Han greip tak i revolverne og kasta seg mot l?va. Skudda dundra fra óplonet. Kulene reiv hull rett gjennom m?rket. Rho tok sats fra gelenderet og hoppa gjennom. En sjokkgranat l? igjen i hullet og sendte et blendende skj?r utover plassen. I det skarpe lyset, rysta det den m?rke l?va, og krystallen som Tau l? i hadde splintra p? toppen. Rho f?yk tilbake og klamra seg i kappa til Tau. I armkroken til Tau l? oplónet hennes; en Spaz-12 hagle. Med n?del?s presisjon reiv Rho den til seg, og ladde om.

  Imens hadde demonene samla seg om Rho, og sprengte inn i han, som skarpe glassk?r. Han mista nesten hagla, men fyrte av et par patroner inn i m?rket.

  ?La oss ?ke antallet ‘Demons Killed In Action’?, ropte Rho, mens lyset blafra innenfra. Mens Rho gikk berserk inne i demonkroppen rant det demoner bort fra handa som klamra om Khi. Hun ?lte skuddarmen ut av grepet, og pepra armen til beistet full av kuler. Demonene igjen blei til st?v og falt til bakken. Khi hoppa fram og sklei seg ned armen, mens hun rydda vekk demoner som var p? vei mot Rho.

  Den andre armen til l?va heiste seg og beistet f?rte det mot der Rho kjempa. Sigma stilte seg mellom, og reflekterte et blendende lys mot.

  ?V????????????????A????????D?????????E???????? ????????????R????????E????????????T???????????????R??????????????????O?????????!?, l?d kommandoen hans.

  Beistet rykte demonlemmen bort fra Rho, som fortsatte kampen med revolverne bak Sigmas beskyttelse. H?nda la seg over armen som Khi sklei ned, og b?rsta henne bort. Hun lot vingene lede henne, og hun rulla bortover p? et av hustaka, og mista synet av Rho. Der slo hun p? signalet p? ?ret sitt, og reiste seg.

  ?Tau?, sa hun over radioen. ?Er du med oss??

  Det skurra en liten stund, som om signalet ikke n?dde fram. St?yen endra s? form. Det var lyden av ei hagle som ladde seg. En stor lysb?lge brast ut gjennom magen til beistet. Rho f?yk s? ut av kroppen, uten hagla. Munnen hans var halv?pen, mens han f?yk framfor hullet.

  ?‘Men alt er av Gud?, l?d en hes kvinner?st gjennom radioen: ?Han som ved Kristus forsonte oss med seg sj?l og ga oss forsoningens tjeneste.? Khi s? etter hvor lyset kom fra, og den tomme krystallen.

  Lysende hagl trengte seg gjennom m?rket. Khi fulgte m?nsteret av hvor skuddene kom fra. ?ya l?ste seg p? en hettekledt skapning som f?yk opp gjennom kroppen. Med to store, metalliske insektsvinger f?yk skuddene hennes til alle kanter. Ei remse av tomme patroner silte ned fra kroppen, som gl?da av hellig hagl. De svarte skapningene falt til alle kanter, og andre jaga etter henne, trass lyset som gnistra innenfra. Da denne skikkelsen m?tte toppen, ladde hun flere hylster inn i v?penet, og sikta rett mot demonhorden som hadde jaga henne.

  ?Den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!?

  Lysstr?len spredde seg i omr?det og laga gull-regn som regna seg utover heile kroppen til skapningen. Alt som var igjen var Owen som kava p? bakken, enda med ?ynene blenda av m?rke.

  Tau landa grasi?st framfor Owen, og ladde om hagla. Med tunge, vektige steg gikk hun mot gutten, og satte seg p? huk ved han. Tau la den magre h?nda si for ?ynene hans, og ?pna sine eigne og gnistrende.

  ?M?tte Herren Gud gi deg hvile, mitt barn.?

  Jeg kom til meg sj?l igjen, ut av Khi sitt syn, og sprang bort til Owen. Han virka ikke skada p? noe vis, men han pusta tungt, der han l?. Tau str?yk han moderlig over h?ret, fram til Owen ?pna ?ya igjen.

  De stirra rett gjennom Tau – mot meg.

  ?Lian?, hiksta Owen. ?Er det deg??